Børge Toft, lærer toppidrett LVS og trener/spillerutvikler i LFK, gjennomfører i 2025 UEFA Youth A-utdanning. Det innebærer også besøk på La Masia i Barcelona.
For de som nå går seg litt vill i jungelen av begreper, er UEFA Youth en utdannelse rettet inn mot spillerutvikling. Denne utdannelsen skiller seg noe fra den tradisjonelle trenerutdannelsen, som vil være mer lagsorientert. Utdannelse knyttet til spillerutvikling, har et sterkere individuelt fokus, og som spillerutvikler arbeider man mer 1v1 når det kommer til relasjoner. At det er utdanning på A-nivå, betyr at vi er på det høyeste nivået i stigen.
Web tok en prat med Børge etter hans opphold på La Masia som er «hjemmet» til FC Barcelona.
Børge sitter igjen med mange inntrykk, men en av tingene som slo han kanskje aller sterkest under oppholdet på La Masia, var hvor ekstremt tydelig Barcelonas identitet og fotball-DNA kom til uttrykk i absolutt alle ledd. Fra den første historiske presentasjonen de fikk av Geir Hansen, via spillersamtalen og møte med talentene, de faglige presentasjonene til treningsøktene på feltet og kampene – alt henger sammen. Én filosofi, én ide, én rytme, én identitet, et DNA. Og i sentrum av alt: presisjon – i tid, i rom og i relasjon.
Børge trekker også frem at ingen tid ble brukt på å motivere – full dedikasjon og konsentrasjon blant barna som en naturlig del av treningskulturen. Og denne refleksjonen har han gjort mange ganger: spanjolene gjør dette fordi de «ikke kjenner noe annen måte å gjøre det på». Trening er ikke noe de må overbevises inn i. Det bare er sånn.
Børge er tydelig på at barneidrettsbestemmelsene vi har her i Norge ikke forbyr krav og forventninger i seg selv. De «forbyr» dårlig pedagogikk. Og det vi så i Barcelona var ikke hardhet. Børge har i mange år av sitt liv nå levd i denne spanske kulturen og har lært den å kjenne. Han ser ikke hardhet, men han ser meningsbærende kvalitet og god utøvende pedagogikk. Det han ikke liker med denne kulturen er noe av prosessene rundt bruk og kast, seleksjon og mangel på samfunnsansvar. De ser ikke på seg selv som bærere av noe samfunnsmandat. De er der for én ting: utvikle spillere til A-laget, med verdier og intelligens i tråd med klubbens identitet. Punktum.
Børge mener at foreldre kan være en ressurs, og i deler av klubbdriften er vi helt avhengige av foreldre som en positiv ressurs. Når han ser dette opp mot sin egen klubbkontekst, blir det enda tydeligere for han (om ikke det var tydelig nok fra før) at nøkkelen ligger i kompetanse helt ned på de yngste nivåene. Det er ikke bare spillerne i Barcelona som gjør systemet sterkt – det er definitivt også trenerne. Og de begynner på topp, helt fra U8. Børge er tydelig på at potensialet i Lillehammerfotballen ligger ikke først og fremst i mer struktur på de eldste – men i å heve kvaliteten på det aller første møtet barna har med treningskultur.
Børge mener at det ikke er et problem i seg selv at barnetrenerne er foreldre – så lenge de er kompetente, skolert og skoleres videre. Vi må klare å etablere en kultur der vi ikke stopper ved grasrottrenerkurset, men der flere foreldretrenere også forserer nivået videre mot morgendagens trenerutdanning og UEFA B.
«Og det vi så i La Masia, er ikke først og fremst summen av talentfulle unggutter – det er summen av spillerne og trenerne med faglig autoritet og dypt forankret forståelse av hva de driver med, fra første dag.»
Vi takker Børge for tiden, og vi kunne trolig sittet enda lengre og snakket sammen. En ny økt på feltet ventet imidlertid for Børge.
Vi ønsker han lykke til med siste innspurt på UEFA Youth A-kurset.
Web.
(Bilde brukt med tillatelse)