Av Knut Espen Svegaarden

FÅBERG (Faaberg-LFK 4-0) Faaberg vant til slutt en fortjent seier over LFK på Jorekstad fredag kveld. LFK ble hardt straffet for feil, Faaberg var effektive og smarte. Så enkelt kan kampen oppsummeres.

Sannheten er at Faaberg ikke hadde hatt et eneste angrep før de ledet 1-0. LFK tok kommandoen fra start, med Vetle Skjærvik inn som stopper ved siden av Henrik Prestegård, Amir Habibi inn sentralt på midten sammen med Henrik Botten, og med en ny høyreside med Tobias Wilson (høyreback) og Amani Mbedule (kant).

De første 14 minuttene ga dette full dominans til LFK. I ballinnehav var det nok nær 75-25, og LFK rullet opp det ene angrepet etter det fjerde.

Det hjelper imidlertid lite når effektiviteten og evnen foran mål er totalt fraværende.

Så, 14 minutter, et langt Faaberg-oppspill – og straffespark. Henrik Prestegård gikk for hardt til, det er sannheten. Og Faaberg tok ledelsen. Men selv etter scoringen, var det LFK som dominerte.

Men det ble litt mer “desperat”, litt mer stress.

Pause – og mange tanker fra trenerduoen.

Valget ble følgende: Vetle Skjærvik opp på sin vante midtbaneplass, Amir Habibi opp i Erik Toftakers “10’er” – og Jan Petter Mork inn som stopper for Skjærvik.

Det gikk tre minutter, nok en gang svakt forsvarsspill av LFK, og 2-0 til Faaberg.

Etter det var denne kampen nær kjørt. For Faaberg er gode til å ligge riktig med laget sitt, solid, sterke, lar seg ikke trekke ut. For LFKs del ble det nå sånn at alle skulle ta en ekstra berøring, etter “gjøre det selv”, som det også heter.

Det fungerte dårlig. Rytmen var borte for lengst, det ble mange frispark, litt krangel, flere stopp i spillet, svake pasninger som vi ikke ser på trening – og til slutt et lag som så ut til å lengte hjem til Lillehammer.

Det endte 4-0, helt greit når du ser kampen på avstand. Faaberg var solide, gjorde færrest feil. Ofte er det nettopp det som avgjør fotballkamper. Den litt mer ambisiøse Lillehammer-stilen fungerte en stund, men uten et slutt-produkt gikk det som det ofte gjør: Tar du ikke mulighetene du får – så scorer til slutt motstander.

Vi må være så ærlige og si at straffesparket var totalt unødig, kanskje var det overtenning på Prestegård: Han ville for mye. Samtidig: Det må forventes mer av de fire øverste på banen når de blir spilt opp såpass ofte som det skjedde i 1. Omgang. Det nærmeste var et par langskudd fra Amani Mbedule – som Faabergs gode keeper Tomas Varpestuen hadde få problemer med å redde.

Lillehammer FK spiller en ambisiøs fotball, en fotball det er enkelt å “hogge” når sluttproduktet ikke kommer. Da kommer kritikken på “for mye på tvers”, at det skal spilles mer i lengderetning, at bakrommet ikke brukes osv. Det må klubben og den sportslige ledelsen håndtere, for kritikken kommer.

Det var to stilarter som møttes på Jorekstad fredag kveld.

Faaberg sin stil fungerte best denne gangen.

Det var ingen “4-0-kamp”.

Men Faaberg var best, smartest og gjorde færrest feil.

Det er som oftest nok til å vinne fotballkamper.

Trysil er neste motstander.