Av Knut Espen Svegaarden

LILLEHAMMER: Han brukte Charter-Svein som agent og han satt i en park og gråt sine siste fotball-tårer da klubben hans, Hønefoss, ikke hadde bruk for han mer. Nå skal Rune Hagen (43) bruke all sin erfaring, på godt og vondt, til å få sving på Lillehammer FK.

(Bilde av Hagen og «Svea» i en av flere fotballdiskusjoner i parken denne sommeren. Foto: Knut Espen Svegaarden)

Jeg har veldig trua på at det går an å få til noe, sier Rune Hagen – der han møter oss i Søndre Park – med en kledelig genser som forteller mye om LFK-treneren: “Hand of God” står det på ryggen. Det er Diego “sin”, Diego Maradona.

Jeg har nok litt sansen for de som ikke bare var flinke, men som også slet litt, som Elvis, som Maradona, og som Gazza. Og husk: Jeg digga Myggen. Heldigvis fikk jeg spilt sammen med han en ukes tid. Det var stort. En beskjeden gutt, men for en fotballspiller, sier Rune Hagen.

Foto: GD / Kjell H. Vollan

Han vokste opp på Veme, ikke så langt fra Hønefoss, med tvillingbror Erik (ikke eneggede). De spilte mye en mot en i hagen. Erik ble god til å stoppe, Rune ble god til å drible. Rune var et langt over middels talent. Men i norsk fotball er ikke det nok. Du skal helst være stor og sterk – som tvillingbror Erik. Erik Hagen passet i norsk fotball, Rune Hagen gjorde – kanskje – ikke det.

For han var ikke alltid fornøyd i klubbene han spilte for. Og det ga han også – ofte – ganske klar beskjed om. Og det ødela nok noe. Han ser det selv – i dag, fem år etter at han la opp som fotballspiller.

Jeg ødela nok litt for meg selv. Kanskje jeg ikke hadde behøvd å banke på døra til trenerne like ofte som jeg gjorde. Men sånn var jeg, sier Rune Hagen.

 

Hønefoss var klubben hans, selv om suksessen nok var størst i Strømsgodset. Det var også via godt spill i Godset at den mest offensive av Hagen-tvillingene ble tatt ut i Norges U-23-tropp til VM i 1998.

Det ble en av mange vonde opplevelser på fotballbanen – rett og slett fordi den norske spillestilen ikke harmonerte med sånn unge Hagen (den gang 23 år) alltid hadde ment det skulle spilles.

Jeg spilte venstre kant, men jeg ble venstre back – mot Spania. Og som back var jeg aldri veldig god, sier Rune Hagen. Det kommer stadige smil, humøret er godt.

Lillehammer FK har kommet på offensiven igjen etter en mildt sagt elendig vår. Med fire seirer på rad, tre av dem under Hagens ledelse, har er LFK plutselig i toppstriden.

Og det kan Rune Hagen love: Rykker LFK opp, så blir det ikke med “U23-fotball” fra 1998: Nei, det blir offensiv fotball, han ønsker å dominere spillet. Et av forbildene til Rune Hagen er Johan Cruyff, den nederlandske mester-spilleren og mester-treneren fra Ajax og Barcelona. LFK-garderoben er i dag dekket med Cruyff-sitater. Vi kan ta to av dem, som Hagen bruker. Som vanlig er de enkle, så enkle at det nesten blir komisk. Men som en annen genial fotball-mann, Brian Clough sa: – Fotball er et enkelt spill som noen idioter av fotballtrenere gjør komplisert.

 

Cruyff: “Har du ballen, kan ikke motstanderen score.” Og: “Det er bare en ball på banen. Da er det en fordel å ha den.”

Du får aldri se LFK i 4-5-1, ligge lavt – og spille langpasninger eller vente på kontringer. Jeg ønsker å dominere kampene. Og så langt (tre kamper) har det fungert ganske bra, sier Rune Hagen.

Han er en liten bohem, kan minne litt om Myggen, der han sitter med fippskjegg og kledelige briller. Rune Hagen er nok ikke helt som andre fotballtrenere heller. Men når han sier at han “ikke har ambisjoner”, er det viktig at han får presisere hva han egentlig mener:

Det som er poenget er at jeg trives i Lillehammer, jeg trives i jobben min i barnevernet – og jeg er glad i fotball. Så jeg har tenkt å være her. Det er ikke sånn at hvis Rune Hagen lykkes med LFK, så drar han videre til HamKam, og så kanskje videre derfra. Det er derfor jeg våger å si at jeg ikke har personlige ambisjoner. Men jeg har store ambisjoner på laget- og klubben sine vegne. Jeg jobber knallhardt, det vet de som kjenner meg, sier Rune Hagen.

Det hjalp ikke at han jobbet knallhardt da han ønsket å spille for Hønefoss i Eliteserien. Klubben ville ikke ha han. Og midt i en kamp, der Rune Hagen så tvillingbroren, og flere av kameratene sine spille, reiste han seg og gikk ut av stadion i Hønefoss.

Han gikk til en park, der satte han seg. Og så kom tårene.

Jeg gråt. Det er kanskje eneste gangen. Men jeg ble nektet å spille i klubben min. De ville ikke ha meg med. Det gjorde j… vondt, innrømmer Rune Hagen.

Men fotballen har selvsagt ikke bare vært vond. Bare hør på denne historien, en miks av kontrovers – og komikk:

Jeg trengte hjelp til å komme meg ut av kontrakten med Strømsgodset – for å få spille i den danske ligaen. Men jeg fant ingen som kunne hjelpe meg. Det var da jeg ringte Svein Østvik …

For de uinnvidde: Svein Østvik skulle snart bare være kjent som “Charter-Svein”, men dette var før charterturene hadde overtatt navnet hans. Og Østvik var en fikser. Og Østvik fikset så Rune Hagen kom seg ut av kontrakten med Strømsgodset – og fikk spille i danske Herfølge.

Så – senere – Charter-Svein opptrådte som Rune Hagens agent, han fulgte med han på signeringer, han så kamper i Danmark. Men ingen visste hvem Svein Østvik var. Ikke før en av de siste kampene, da Herfølge tok viktige poeng i kampen mot nedrykk. Dessverre klarte de seg ikke i den danske Superligaen.

For da oppdaget danskene Svein Østvik: Da dommeren blåste av var det EN mann som stormet banen, en gal nordmann med håret til værs og hylende over banen.

Det endte med at agenten til Rune Hagen, mannen som i dag bare er Charter-Svein, feiret seieren hele natta og ble fraktet tilbake til klubbens pensjonat i 7-tiden på morgenen av en medgjørlig politipatrulje.

Jeg husker medspillerne mine spurte: Hvem er han der. “Det er agenten min … svarte jeg – brydd.

Tenk at jeg har hatt Charter-Svein som agent … jeg er nok den eneste, ler Rune Hagen.

I Lillehammer FK trenger han i hvert fall ingen agent for å rykke opp.

Han trenger bare støtte fra en hel by.

Og litt flaks.

 

Resten skal Rune Hagen ordne, med Cruyff-fotball, unge, lokale spillere – og en offensiv holdning som ikke har vært vist i LFK på ganske lenge.

Jeg vet hva jeg vil – og hvor jeg vil, sier Rune Hagen – og så må vi le litt av agent Charter-Svein igjen – til slutt.

 

Men LFK – de skal ingen le av så lenge Rune Hagen bestemmer.