Av Knut Espen Svegaarden

LILLEHAMMER (LFK-Ham-Kam 2-0) LFK-gjengen var langt nede etter tapet mot Kolbu. Trener Rune Hagen brukte flere dager på å fordøye det han trodde var realiteten: Opprykket skled bort på gressmatta i Kolbu.


Søndag kveld på Stampesletta: En jublende glad LFK-gjeng smiler og ler på vei tilbake til garderoben etter 2-0 i sesongens desidert beste kamp, mot Ham-Kam, som stilte med flere av spillerne som rykker opp fra Obos-ligaen.


Kontrastene er enorme. For siden Faaberg klarte å vinne 1-0 mot Ham-Kam tidligere i uka, mot mange odds, så hadde det likevel åpnet seg en liten åpning i kampen om opprykk. Krav: Slå Ham-Kam på Stampesletta søndag ettermiddag. Det var et must – absolutt siste mulighet.


Kunne det gå? Spillerne var i hvert fall “på”, det var ikke vanskelig å se. De kjempet om hver ball fra første spark, holdt Ham-Kam på avstand og skapte et par store sjanser selv. Håpet levde fortsatt, siden det sto 0-0 til pause.


Ville pausen endre på noe? Ikke for LFK, i hvert fall. Det ble spilt god fotball, med en innsats fra samtlige spillere som vi ikke har sett kollektivt før denne sesongen. Det lå noe i lufta. Ham-Kam-spillerne så mer slitne ut, de orket ikke kjøret til LFK.


Men det sto fortsatt 0-0 da vi passerte timen. Og det var rett og slett ikke nok. Det ble diskutert bytter, det ble diskutert det meste på sidelinjen rundt trener Hagen og oss andre. Men LFK kjempet seg til noen halvsjanser.


Plutselig lyktes det. 65 minutter, og junior-spiss Sander Jensen, som har hatt måltørke den siste tiden, traff perfekt. Ballen føk i krysset bak Ham-Kams keeper – og så tok det av på Stampesletta. Opprykket var fortsatt innen rekkevidde, og plutselig var det litt fotballstemning på Stampesletta.


Nå var det viktig å ikke bli feige. Keeper Petter Eichler Jensen hadde to redninger av høy klasse. Og Gustav Skau, banens gigant, ryddet unna alt som kom hans vei foran keeper. Midtbanen med Henrik Botten, Amir Habibi og Bawi Tin Thang Mang var over alt – spilte, taklet og jobbet. Og på topp: Nevnte Sander Jensen og Badr Rahhaoui – som jobbet og stresset Ham-Kam-forsvaret på hver ball.

 

Men 1-0 ville gi LFK en mulighet, men den var liten, på grunn av målforskjellen til Ham-Kam. Vi ventet og håpet på en goal til, og plutselig kom muligheten:

 

90 minutter: Henrik Botten, flyttet fram i 10’er-rollen fant Badr Rahhaoui i det 90. minutt, og han viste hvilken eminent spiller han er: En lobb over keeper – og 2-0. Da tok det helt av på Stampa, både på tribunen og banen.

 

Det var virkelig fotballstemning i Lillehammer, noe som er en sjeldenhet. Dommer blåste av, og drømmen om opprykk er spill levende: LFK må vinne med fire mål borte mot dumpekandidat Valdres lørdag – da er de i play-off-finalen, trolig mot Engerdal (to kamper).

 

En slik kveld vil mange av oss leve en stund på.

 

Det var, hvis du er litt romantisk, kvelden da fotballen kom til Lillehammer.

 

Så bra og imonerende var dette – mot et Obos-liga-lag på Stampesletta.